E-mail webmaster@arenaio.no

Oljefunnet i Norge


Det var funnet av petroleum og utarbeidelsen av olje- og gassindustrien i de påfølgende årene som skulle gjøre Norge til et av verdens rikeste land. Med oljeinntektene ble også utbyggelsen av velferdsstaten bedre tilrettelagt ettersom statens inntekter i denne virksomheten skulle komme hele landet til gode. I dag står denne næringen for en femtedel av landets bruttonasjonalprodukt.

Norge er kjent verden rundt som en oljenasjon, men det er faktisk under femti år siden den første oljen ble funnet på norsk sokkel. Før den tid var Norge en relativt fattig og ung nasjon tuftet på primærnæringer som fiske og landbruk. Det norske oljeeventyret startet med Ekofiskfunnet høsten 1969, og bare knappe to år senere var produksjonen av olje på norsk sokkel i gang for alvor. I årene etter ble det gjort flere store funn, og man utvidet oljefeltet fra Nordsjøen til også å inkludere oljeutvinning i områdene i Barentshavet og Østersjøen.

Norge hadde plutselig en enorm økonomisk ressurs i olje og gass. I 1972 så oljeselskapet Statoil dagens lys som blant annet skulle forvalte statens eierandeler i oljefelt samtidig som det også skulle finne olje og drifte produksjon. Siden den gang har petroleumsvirksomheten vært en bærende bjelke i norsk økonomi og på politisk nivå har det gjentatte ganger vært utformet konvensjoner som skal ivareta norske interesser på oljefeltet og på samme tid forvalte produksjonen på en miljømessig forsvarlig måte. Den første stortingsmeldingen om forvaltningen av oljeproduksjonen kom i 1974, og den inneholdt blant annet en formulering om at ”en størst mulig andel av inntektene eller ’renten’ fra oljen skulle tilfalle staten, og gjennom den fordeles på egalitært vis i hele det norske samfunnet”. Dette fordelingsprinsippet har siden vært sentralt i statens inntekter i produksjonen. I tillegg til dette skulle også utvinningen av olje finne sted i et moderat tempo for å forhindre at andre virksomheter i norsk økonomi ble tilsidesatt. Dette ble også gjort for at ressursene skulle vare lenge.


Opprettelsen av Oljefondet i 1990


22. juni 1990 ble Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet på folkemunne, opprettet som et finanspolitisk instrument som skulle sikre langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter. Dette fondet fungerer altså som en buffer i økonomiske nedgangstider, for eksempel hvis oljeprisen går ned. I bunn og grunn er Oljefondet opprettet for å spare til fremtidens generasjon av nordmenn, og skaper også et økonomisk grunnlag for en kommende eldrebølge. Handlingsregelen ble innført i 2001. Denne fastslår retningslinjer for bruken av fondets inntekter i statsbudsjettet. Det er ingen tvil om at petroleumsvirksomheten er Norges viktigste og mest verdiskapende næring. Både direkte og indirekte har denne skapt utallige arbeidsplasser. I 2013 sto denne sektoren for 22 prosent av landets nasjonalbruttoprodukt og ca. halvparten av norsk eksport. Eksport av norsk naturgass utgjør omtrent 20 prosent av gassforbruket i europeiske land. Det er ganske mye til å være et så lite land. Ved inngangen av 2014 var det norske Oljefondet verdt 5000 milliarder kroner.